Mark Heard har bevist sine kvaliteter også på tidligere innspillinger, spesielt Appalachian Melody (1979) er utmerket. Tekstmessig har han mange likheter med Larry Norman, samfunnsengasjert, ironisk, ofte krass mot den etablerte kristne livsstil, men også med lyriske perler. Han er konkret og treffende, og hans tekster viser en iderikdom og et vidsyn som er sjelden blant kristne artister.

Stilmessig er han svært lik James Taylor (vise/country/rock). På denne platen har han fått en liten musikalsk dreining. For å se det enkelt, det har blitt mindre country og mer rock. Denne litt tøffere stilen behersker han forsåvidt godt, men det er tydelig at det er på de rolige visepregede låtene han er på hjemmebane. Jeg nevnte tidligere Larry Norman, og sammen med bl.a. Randy Stonehill og Tom Howard er han også musikalsk delaktig. På tittelmelodien sammenligner han oss med dominobrikker oppstilt på rekke, når en faller så faller alle. Han ser faren i at vi bare følger strømmen. Hvorfor skal vi gjøre, mene, kjøpe osv det samme som alle andre? Han oppfordrer oss til å "tenke sjæl", og stå for det en tror på. I "I'm In Chains" tar han fatt i vår overåndelige opptatthet som fjerner både vår identitet og bakkekontakt. (Dette og mye annet matnyttig har han kommentert i en fyldig og interessant artikkel som ligger vedlagt platen. Bra!) Ellers er sanger som "Call Me The Fool", "Lonely One" og "I'm Crying Again" både lyrisk og musikalsk perler. Alt i alt en glimrende plate som fortjener stor oppmerksomhet.

Agnar Harnes ( Treff, nr 6 - 1982 )

I just heard this album, you won’t believe. It’s woven with sounds like Jackson Browne, the early Byrds, James Taylor, 1930’s blues, the Rolling Stones, the Everly Brothers and early Paul Simon. O.K., maybe that is a tall order, but, well, I think I’m in love.

But it took a while. On the first hearing, Stop The Dominoes (Home Sweet Home, R2101) didn’t exactly overwhelm me. I liked the rock rhythms, but I neglected to listen to the lyrics – too busy, as usual. When I did, the meanings banged by head against that wall of tears and fears and perplexities born of living in the world. They reminded me how my Christian walk depends so much on being continually reminded of my ineffectuality, undependability, self-deception and generally imperfect nature. (Yes friend, saved but not sinless.)

Mark Heard’s rock reflects reality with irony, simplicity and poignancy. He touches the heart and hooks the memory. He knows how to use minor keys, bluenotes, changeups and soulful harmonies. He wrote, produced an arranged the album. His wife Janet took the cover photos. Larry Norman, Randy Stonehill, Leslie Phillips, Little Bobby Emmons and Dave de Coup Crank assisted with backup harmonies. Sans strings (oh thank you, thank you), the album is with sax and fiddle and steel guitar, as well as a plethora of electric guitars, Tom Howard on keyboards and Alex MacDougall on percussion.

But it’s lyrics! In closing, let me lay some lines on you: ”Heaven help a timid child in a trendy tide...” “Very quietly, the world loses blood overnight, without a fight...” “The masses ride their passions with throttle in their hands...” “The criminal in my skin lets out a sigh. He’d like to think he’s innocent...” “Half the world prays like the preacher, the other half don’t even pray...” “I’m too sacred for the sinners, and the saints wish I would leave...”

(Best cuts: Give me a break, will ya? I told you I’m in love.)

( CCM, October 1981 )

Mark Heard - discografi / covere / tribute nettside